ROBUSTHETSINDEKSEN™
En måling av organisasjonens evne til å prestere under press, usikkerhet og endring.
Hvorfor måle robusthet?
Når forholdene blir krevende, er det ikke strategien som avgjør utfallet.
Det er kulturen.
De fleste organisasjoner fungerer bra - når hverdagen er forutsigbar, mål nås og driften er stabil. Men det er når det blåser opp, at iøynefallende mange team og organisasjoner kollapser.
På en ekspedisjon er det sjeldent solskinnsdagene som skiller suksess fra nederlag. Det er drittværet, usikkerheten, bresprekkene, stormvarselet, slitet, gnagsårene osv som setter samarbeidet virkelig på prøve. Og som avslører kvaliteten på samholdet, lederskapet, beslutningene og evnen til å holde eller justere på kursen.
Det samme gjelder selvfølgelig i arbeidslivet.
Robusthet handler ikke om å unngå utfordringer. Det handler om evnen til å håndtere dem.
Robusthetsindeksen er utviklet for å gi organisasjoner innsikt i de kritiske egenskapene for å håndtere motstand og press. Målet er ikke bare å måle hvordan organisasjonen har det i dag, men å forstå hvor godt den er rustet for morgendagens utfordringer.
Ta undersøkelsen her ( kommer)
Om Robusthetsindeksen
Robusthetsindeksen er utviklet for å måle organisasjoners evne til å prestere, tilpasse seg og opprettholde en ønsket kultur når de møter usikkerhet, motgang og endring.
Det finnes i dag en rekke anerkjente medarbeiderundersøkelser og kulturmålinger. Mange av disse er verdifulle verktøy. Etter vurderinger og bruk av flere av disse, erfarer vi at disse ofte er utviklet for å måle enkeltstående forhold som medarbeidertilfredshet, engasjement, trivsel eller arbeidsmiljø.
Robusthetsindeksen er altså utviklet med et annet formål.
Målet er å identifisere hvilke kulturelle og organisatoriske faktorer som gjør at noen organisasjoner opprettholder prestasjonsevne, samarbeid og læring når omgivelsene blir krevende - mens andre mister retning, tempo og gjennomføringsevne.
Indeksen bygger ikke på én enkelt teori eller forskningsretning. Den er et integrert rammeverk basert på flere tiår med forskning innen organisasjonspsykologi, ledelse, teamutvikling, sikkerhetskultur, lærende organisasjoner og endringsledelse. Den skal med andre ord, stå ganske beinstøtt på akademiske og forskningsbaserte funn.
Dimensjonene i modellen er inspirert av forskning på blant annet:
-
Psykologisk trygghet (Amy Edmondson)
-
Organisasjonstillit (Mayer, Davis & Schoorman)
-
Høytytende team (Google Aristoteles prosjekt & Lencioni)
-
Lærende organisasjoner (Peter Senge)
-
Organisatorisk resiliens og robusthet (Karl Weick, Kathleen Sutcliffe)
-
Endringskapasitet og organisasjonsutvikling (Kotter, Burke, Cummings & Worley)
-
Gjennomføringsevne og ansvarlighet (Bossidy & Charan)
-
Verdibasert ledelse og kulturintegritet (Edgar Schein)
Robusthetsindeksen er derfor ikke utviklet som en erstatning for eksisterende forskning, men som en praktisk syntese av dokumenterte faktorer som forskning gjentatte ganger har vist har betydning for organisatorisk robusthet.
En sentral antakelse i modellen er at karakteristikker ved organisasjoners kultur gjerne først blir synlig når den utsettes for økt stress/belastning. De fleste team og organisasjoner fungerer godt når alt er ved det tradisjonelle og vante, når målene nås og omgivelsene er stabile. Robuste kulturer tåler mer trøkk, endring, stress og usikkerhet.
Spørsmål som står sentralt er:
-
Opprettholder vi tillit under press?
-
Holder samarbeidet når konflikter oppstår?
-
Lærer vi egentlig av feil?
-
Holder vi fast ved våre verdier når usikkerheten øker og resultatene peker nedover?
-
Evner vi egentlig å gjennomføre nødvendige endringer?
Robusthetsindeksen har som intensjon å gi ledere innsikt i nettopp disse spørsmålene.
Målet er ikke å produsere flere data, men å gi et beslutningsgrunnlag for utvikling av kulturer som tåler motgang, håndterer usikkerhet og skaper varige resultater.